I dette blogginnlegget ønsker jeg å dele min opplevelse av å starte opp for seg selv. Jeg vil gi deg et innblikk i hva jeg jobber med – og mine utfordringer og anbefalinger.

Start
Som sykepleier hadde jeg sikret meg fast jobb med brukbar inntekt. Det var trygt og godt, men for meg ble jobben etter hvert lite spennende og uten den type utfordringer jeg var på jakt etter. Jeg savnet spillerom og faglig utfoldelse, men aldri i min villeste fantasi drømte jeg om å starte noe for meg selv.

Når det nå likevel er blitt sånn, er jeg glad for at det har skjedd! Læringskurven var bratt og utfordringene stod i kø. Hjernen var konstant i stand-by-modus. Jeg husker rushet jeg opplevde den dagen min facebook-side Medisinsk Hudhelse Klinikk ble publisert. I løpet av 24 timer fikk jeg over hundre likes!

Planleggingsfasen var et skikkelig adrenalinkick, og i oppstartsfasen hadde jeg store forventninger og forhåpninger. Så kom etableringsfasen, som jeg fremdeles befinner meg i ett år senere. Denne fasen er drøy og jeg aner ikke hvor mye jeg har igjen av den, men noe sier meg at jeg så vidt har begynt. Skulle jeg beskrive sinnstilstand for denne fasen med ett ord, ville jeg sagt manisk. Det er en bittersøt smak.

Gjør ting som jeg ikke har gjort
Med solid bachelorgrad og flere tilleggsutdannelser fra høgskolen er jeg rustet for å drive i min nisje, moderne hudpleie. Jeg kan jobbe på et dypere nivå, fordi mine verktøy er mer avanserte og spesialiserte på mange måter. Valg av riktig verktøy, kompetanse og oppfølging er viktig for måloppnåelse. Det er viktig å vite hvilke verktøy som er best å bruke for å gi huden en real treningsøkt med stimulanse. Mine klienter er av begge kjønn og fra tenåringer til godt voksne. Fellesnevneren er at de har hud som trenger å ivaretas, stimuleres, styrkes og forebygges.

Når jeg jobber med huden, så påvirker og berører jeg områder som også påvirker vår psykiske helse. Min hverdag er ikke så glamorøs som mange tror, og det jeg gjør for mine klienter er ikke noe jåleri. Ansikter er noe av det første vi ser og blottlegger. Det er vanskelig å gjemme bort og preger oss på flere vis. Hvordan man ser ut har stor betydning og er avgjørende i mange tilfeller, som for eksempel i et viktig jobbintervju. Det berører vår selvfølelse og selvtillit.

Når jeg ser hvordan klienten lyser opp av glede og tilfredshet etter endt behandling, forstår jeg hvor viktig arbeidet mitt har vært. Jeg elsker jobben min, og jeg føler meg beæret. Jeg får fri faglig utfoldelse, og det er rom for kreativitet. Tanken på hva jeg kan få til med bedriften er så berusende at det driver meg videre til å gjøre ting som jeg aldri har gjort eller trodde jeg skulle gjøre. Samtidig er det noe av den beste, verste og tyngste delen av jobben. Det er stunder hvor jeg er forvirret, og frustrert at jeg kan rive meg i håret av fortvilelse og lure på hva i huleste har jeg funnet på. Ved slike stunder går ofte jeg tilbake til start for å for å minne meg selv på hvorfor. Først da finner jeg svaret og løsningen for å finne veien tilbake til drivkraften. Et sted mellom da og nå har altså mine avgjørelser ført meg i en retning som jeg aldri forutså eller planla. Veien blir til mens vi går er det rette uttrykket her. I dag er jeg her og dette er meg, en gründer.

Da jeg tok tilleggsutdannelsen innen dermatologi (om huden) visste jeg ikke helt hva jeg gikk til. Det virket så unødvendig og overfladisk at jeg nesten hadde problemer med å forsvare mitt valg av studieretning. Brikken falt først på plass da jeg møtte klientgruppen og begynte å jobbe med faget. Min fascinasjon for huden ble merkbart tydeligere. Tenk bare på hudens evne til å kommunisere når kroppen er i ulage. Med tiden blir huden «lat», men den kan trenes opp slik at den fungerer optimalt og kan utføre sine mangfoldige viktige oppgaver. Når det gjelder aldringsprosessen kan man ikke reversere, men det er heller ikke et mål i seg selv. Ved å jobbe forebyggende med hudforbedring kan man forsinke aldringsprosessen. Gevinsten er en sunn velfungerende hud, og bonusen er at man ser flott ut. Genialt, ikke sant?

Jeg undrer meg over at ikke folk lytter mer til huden. Den kommuniserer med oss! Så fort vi kjenner ubehag hvilket som helst sted på kroppen, er vi raske til å handle. Men når huden kjennes ut som tre størrelser for liten etter for eksempel en kald og røff vinter, er det helt ok liksom?! Hvor blir det av fokuset på forbyggende arbeid? Man behøver ikke en alvorlig hudtilstand for å jobbe med huden.

I dag har vi mye kunnskap og forsking om huden generelt. Hvordan for eksempel UV stråler påvirker og hvilke skader de kan påføre huden og oss. Så hvorfor ikke begynne å bruke allmennkunnskapen til å beskytte og ivareta egen hudhelse i dag!? Har du en hud, er det godt nok grunnlag for å ta tak i din hudhelse – enten du er mann eller dame, unge eller gamle. Bare spør om det er noe du lurer på, og ingen spørsmål er for dumme 😉 Begynn ved å gå inn og like min facebook-side, www.facebook.com/medisinskhudhelse.

Nora Vo

Dette blogginnlegget ble opprinnelig publisert på Nettverksbankens blogg.